Fiji

BULA!
Ankom Nadi 14.40 og den fuktige varmen angrep oss. 37 grader varmt. VARMT. Deilig aa ha sommer igjen, etter kalde 18 grader paa New Zealand. Vi har det toft paa tur altsaa...

Da vi kom paa hotellet fikk vi beskjed om at baaten vi skulle ta dagen etter var kansellert pga en syklon som var paa vei. Syklonen Tomas viste seg aa gjore livet paa Fiji litt kjedelig. Hotellet vi bodde paa ville ha 109 Fiji Dollar, dvs 330 norske, per person for en natt paa rom med tre andre. Ikke laa det ved stranda heller, og de som jobba der virka sure og leie. Vi gikk paa internett og fant et annet hostell som laa ved stranda. Vi tok med oss romkamerat Neil fra Birmingham og la i vei for aa finne paradis. Selv om det var overskya og vind, var det stekende varmt aa gaa. Da vi endelig kom frem fikk vi beskjed om at det var fullt, og skuffelsen stod i ansiktene vaare. Men vi visste raad. Vi gikk nemlig bare til naboen, de hadde plass, og var dessuten mye billigere.Tropic of Capricorn
Velkomstseremoni med Kava, lokal drikke

De ansatte pa hostellet var veldig hyggelige, og vi folte oss veldig hjemme. Mama, sjefen, laerer seg alles navn utenat, og gir deg kyss paa kinnet om du ser ut som du trenger det.

Det eneste vi gjorde var aa spise og vente paa mat. Ting foregaar paa 'Fiji Time', dvs at det skjer naar det skjer, men kan ta lang tid. To timers ventetid paa lunsj er ikke uvanlig. Ta med en god bok.

Vaeret var daarlig i bare to dager for det ble nydelig blaa himmel og straalende sol igjen.


Det positive med syklonen var at alle var like strandet som oss. Det var veldig mange ungdommer sammen paa hostellet. Vi hadde det veldig bedagelig, leste bok, laa paa stranda, spaserte til butikken, jogga paa stranda, ble kjent med mange nye folk, og not livet. Den nest siste dagen dro vi til Treasure Island, der vi snorkla, spiste god mat, Trude dykka, og drakk gratis ol og vin. Deilig dag. Fiji Time er snart over, og vi kjenner at vi lett kunne hatt en uke til her. Tilbake til vestlig stress og mas. Vi har det toft paa tur.. Vi fikk gratis skyss til flyplassen av Mama, noe som viser hvor service-innstilte de er. For ikke aa snakke om hyggelige.

Folk vi motte:
Colin McDougal, rodhaaret skotte som hadde vaert der i ett aar.
Kay, sot brite med smittsom latter, vaert der i seks maaneder.
Maddie, jente fra Liverpool, var under den oppfatning av at ho snakka posh. Gjorde ikke det. Veldig sot.
Neil Rose, kar fra Birmingham, ordentlig mumlefrans, skravler som en foss, og var bestekompisen vaar paa Fiji.
Et kjaerestepar fra Chile, jenta holdt uformelt salsakurs en av kveldene, kjempevakre begge to.
Carlos, kokk/grillmester/kelner/levende jukebox, en lang og tynn Fijianer. Ingenting som heter hardt arbeid, setter seg gjerne ned og prater etter aa ha servert deg maten din(den du har venta paa i to timer).








Da er det klart for amerikanske tilstander. Men forst, en flytur paa tilsammen 15 timer, en reise tilbake i tid. Avreise 20.mars 14.25, ankomst 20.mars 11.15. Blir hyggelig aa mote familien til Trude som bor i San Diego. Prekast!