USA - Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma

Arizona!
Flagstaff, Grand Canyon og Phoenix

Skue ut over ørkenen.


Så langt på turen har vi fått oss en del beilere. I Bakersfield, California(på vei til Las Vegas) kom tre gutter kjørende bort til oss på parkeringsplassen på Wal-Mart for å flørte med oss. Dette fortalte de oss nemlig, så det er ingen tvil der. Vi snakka litt med dem, og så kjørte de sin vei. To minutter etter kom de tilbake med en lapp med navn og telefonnr på i tilfelle de kom til Vegas de og, så vi kunne feste med dem. Vi sa vi ikke hadde noen telefon å kontakte de med, men det gjorde ikke noe, vi kunne nemlig bare ta deres telefon. Og da trengte de ikke nummeret engang, for det kunne de jo utenat! Hehe, gutter gutter..

Vegas var vellykket, mye moro med gambling(vel, egentlig bare det vi har bilde av på forrige innlegg). Vi trivdes godt der i galskapen, men det var helt greit å komme seg videre til Arizona. På vei til Flagstaff kjørte disse karene forbi oss.

Skikkelig Hillbillies
! Vi ringte aldri.. Merkelig nok.









Vi ankom Flagstaff ganske seint, og bestemte oss for å overnatte der for å få mest mulig ut av Grand Canyon dagen etter.











Kveld over Flagstaff


Flagstaff ligger midt i staten, med Grand Canyon 90 min nord og Phoenix 3 timer sør. Den gamle historiske Route 66 går gjennom Flagstaff, og vi merker at sørstatssjarmen kommer mer og mer frem blant folket som bor her og via ørkenlandskapet vi kjører gjennom. Det tok oss nesten to timer å finne motellet, selv med GPS. Det er for så vidt ingen garanti for å komme frem, ikke få ganger har dama i maskinen sagt til oss(ganske stolt også) "You have arrived!", mens vi har vært langt unna ankomststedet. Istedenfor kjøpesenter har vi kommet til byggeplasser, skoler og nabolag. Ah well, ingen er perfekte. :P Det var tre Days Inn i Flagstaff, vi visste om to, og GPS'en førte oss på ville veier, ihvertfall ville motorveier, ikke en gang, ikke to, men tre ganger. Vi kom frem til slutt, men da var vi for slitne til å tenke på annet enn mat og senga. Dette møtte oss forresten i Flagstaff.

Snø.

SNØ?! Brrrr, kaldt jo! Kan ikke skryte hjem om den deilige sommervarmen her, det er i hvert fall klart.

Kaaaldt



På tide å dra videre!











Snart fremme!












Kebab-sjøen.







Bilder fra den Digre Gropa:










Klar! Og kald!









Linselus?










































































































Etter inntrykkene fra Grand Canyon var det på tide å komme seg til Phoenix. Her dro vi på en park med afrikanske dyr, Wildlife Out Of Africa.
















Mektig dyr





















Lat og kjip løve












Er greit det, lager vår egen moro! Rooooar!














Tour-guiden














Emu. Som vi klappet. Den likte å bli klødd bak øret. Litt surrealistisk å kose en emu bak øret..


Det var veldig gøy å se de eksotiske dyrene på nært hold. Vi var med på mating av de store rovdyrene,






































der hyenene var uten tvil de morsomste.















De ler faktisk. Surrealistisk å høre på, kan minne om gamle gubber med whiskeylatter. Så også på et tiger-vannshow, der passerne var inne med tigrene og fremprovoserte jaktinstinktene. Spennandes!








Koser litt med tigeren


















































Angrip!





















"Vær flink tiger og slipp taket nå"























Sjiraffen har solfaktor ytterst på tunga, derav fargen. Bruker nemlig tunga til å skaffe seg mat. Hele dagen er den ute. Geipe-sjiraff!














Sjiraff med ekstra rynker






















Virker som noen hyggelige folk..


New Mexico



Etter Phoenix var det tid for Albuquerque. Her var vi kun en natt, mest fordi vi ikke fant noe interessant å se der. Finnes alltid museer, men vi var ikke i form til å finne noen. Prøvde å finne Microsoft-bygningen der Bill Gates starta før han ble multigasillionær, men var ikke så lett.































Derfor dro vi på kino istedet og så Green Zone med Matt Damon. Krigsfilm som ikke glorifiserte Amerika som nasjon, faktisk tvert om. Derfor likte vi den;-) Dagen etter skulle vi spise frokost på Starbucks, men vi mista den(!). Parkerte rundt kvartalet og mistet derfor oversikten over nabolaget. Ups. Men det ordnet seg, vi fant en koselig og personlig kafé, The Village




















, der eieren også har et studio i overetasjen, og en liten utstilling av nydelige fotografier.

















Veldig hyggelig dame:)



Vi har alt lagt vår elsk på hvert vårt, og selv om prisen rangerer fra $450 til 500 og lengden er opptil 2,5 meter vil vi kjøpe og få de sendt him te Norge:) Utrolig mye veggplass på jenterommet/hybelen nå, så det passer bra;-P













Sandstorm!
















Blåser bare litt her..









Mye is og snø her i ørkenen nemlig..










Si dette kjapt ti ganger






Texas
Etter Albuquerque krysset vi enda en statsgrense, denne gangen var det til Amarillo. Derimot er ikke dette vårt "offisielle" stopp i Texas, er bare et stopp midt i en kjøretur som ellers ville ha blitt på 8 timer. Vi kom frem ganske sent, som vanlig, men det betyr ikke at vi ikke skulle ha oss en ordentlig middag av den grunn. Dro til en gigantisk rød låve og bestilte skikkelig herremåltid med grillmat. Det var særs godt! Etter en god natts søvn dro vi videre til Oklahoma City.


Oklahoma








Oklahoma var enda et "pit stop" på veien til Texas(det ORDENTLIGE Texas, yiieew haaw!), så vi tilbrakte kun en natt her. Mandag(19.april) er det 15 år siden Oklahoma City ble bombet. Det var et terrorangrep der Alfred P. Murrah Federal Building, et kontorbygg for de amerikanske føderale myndighetene i Oklahoma City sentrum, ble sprengt og 168 mennesker ble drept. En leiebil stod parkert utenfor bygningen, med 2,3 tonn eksplosiver ombord. Omfanget av skadene var det største på amerikansk jord frem til 11.september 2001. Timothy McVeigh og Terry Nichols ble utpekt som mistenkte og medsammensvorne. I rettssaken ble det argumentert fra aktor at McVeighs motivasjon for angrepet var å hevne de døde Branch Davidians etter beleiringen i Waco, Texas, som McVeigh mente hadde blitt myrdet av føderale agenter. Bombingen ble gjennomført på toårs-dagen for beleiringen i Waco. McVeigh omtalte de omkomne i eksplosjonen som "collateral damage" - altså "ofre i krigen", og sammenlignet bombingen med oppdrag han hadde utført under Gulfkrigen. Rettsaken endte med dom på begge, McVeigh ble dømt til døden og henrettet i 2001, mens Nichols fikk livstid. Det sies at en tredjedel av Oklahoma Citys befolkning kjente noen som ble drept eller skadet under bombingen.

Takk til Wikipedia for heftig hjelp med dette blogginnlegget;-)




Så da vet dere hvor dere skal dra!








Og vi som ville ha skitne..









Oklahoma















Og dette utbasunerer de stolt?!




Det neste vi hadde på planen var shopping. Kjøpegalskapen vil ingen ende ta, noe lommebøkene våre merker. Men gøy er det:)

Neste stopp er Dallas, Texas! Yippie Kay Yey! :-)