Den lange reisen

Det hele startet da vi kjorte fra moss 06.45 onsdag 27.januar. Vi folte at vi var tidlig ute og alt stod paa stell, men da vi hadde kjort i 40 min fikk vi melding om at en bil hadde snurra rundt og landa paa taket ved karihaugen. Bilen skapte full stopp paa E6, og drommen om verdenstur begynte aa falme. Heidi, moren til Trude, provde febrilsk a faa tak i en kollega for a sporre om evt omkjoring rundt karihaugen. Vi klarte paa mirakulost vis a komme oss rundt, takk kollega Trude, og rakk innsjekkinga til london. Vi var faktisk altfor tidlig ute. Som vanlig..

Da vi kom paa flyet fra london til Beijing saa vi disse fantastiske forsteklasses-setene, med beinskammel og skillevegg mellom passasjerene. Vi gikk forbi. Saa kom vi til business class, og saa helt nydelige lenestol-aktige seter. Vi gikk forbi. Saa kom vi til vaare plasser. Helt greie, men det er greit vi begge er under 170 hoye. Tv'en foran Sarah saa ut til at var den eneste som fungerte, men etter at vi hadde kommet opp i lufta og sikkerhetsbelte-skiltet hadde slukket viste det seg at tv'en ikke virka. Lyset over som vi forst ikke kunne sla paa, kunne vi naa ikke slaa av. Hurra. Heldigvis var setet ved siden av ledig.

Etter vi hadde sett ferdig filmen julie og julia provde vi a fa litt sovn. Sovekomfort er lik null. Ca fire timers sovn paa ti timers flytur, og 20 timers reise. Men vi var i Kina!

Plutselig var det dag, og vi var i Beijing! Klokka viste 10.40. Vi matte faktisk ta tog fra ankomsthallen til baggage claim, saa stor var flyplassen! Taxituren fra flyplassen og til Beijing sentrum tok 45 min, og vi betalte 110 yuan, som tilsvarer ca 100 kr.


Vi var vel inne paa hotellet, trodde vi. De fant oss ikke noe sted, og vi skjonte ingenting. Vi fant ut at det var feil hotell, og fikk de i resepsjonen til aa ringe. Det funka ikke saa veldig bra, for det endte med at Trude maatte snakke med dem, og de snakket bare kinesisk tilbake. Like greit aa reise bort til hotellet og vise reservasjonsarket, tenkte vi. Skulle ta taxi bort, men ingen ville kjore oss. De folkene vi spurte pekte i forskjellige retninger og sa(tror vi) at det bare var rett rundt hjornet. Men det var det ikke. Og saa gjorde vi det vi absolutt ikke skulle gjore. VI TOK LOKALBUSSEN...


Men var bare oss der, og ei jente som faktisk betalte for oss, for vi hadde ingen mynter. Bussjaforen ble rasende paa oss da vi provde aa betale med en 10-lapp. Koster nemlig bare 1 Yuan per pers. Litt under 1 krone altsa.

2 timer senere og vi er trygt inne paa riktig hotell. Vi faar hotellnokkel, gaar opp til rommet, og finner ut at den ikke virker. Hele tiden vi var i Beijing funka ikke nokkelen. Vi ble gode kompiser med vaktmesteren/pikkoloen da:)

Endelig framme!

Middagslur:)

Vi skulle mote gruppeleder klokken seks i lobbyen. Klokken seks kom og klokken seks dro, og ingen gruppeleder kom for aa mote oss. Vi spurte flere ganger i resepsjonen, men ingen skjonte hva vi mente. Saa kom hotellsjefen og viste oss arket som hang paa tavla.... rett bak oss. Jadda.. Motte gruppeleder Marcia Lee(Vi trodde det var 'Mr. Lee', og var litt skeptiske til motet som skulle foregaa paa hotellrommet hans), og to australske ungdommer paa vaar alder, Sarah og James. Etter infomotet gikk vi ut for aa spise gruppemiddag, og ferien kunne begynne.

I Kina har myndighetene all makt. Her kan man ikke gaa inn paa facebook, blogspot eller andre sider som oppfordrer til individualitet. Kineserne er en stor saueflokk paa 1.3 mrd mennesker. Men som de sier i Kina; det man ikke kan endre paa, maa man bare akseptere. Just accept it.

Selv om denne forste dagen hores ganske heftig ut(mamma og pappa paa begge sider), saa er cluet aa holde stoisk ro og ikke faa panikk. Det ordner seg alltid for smarte jenter som oss;-)