Xi'an, Suzhou og Shanghai 31.januar-6.februar

Nattoget tok oss til Xi'an, tidligere hovedstad under forskjellige dynastier (Zhou, Qin, Han, Sui og Tang). Byen ligger på Guanzhongsletten i den sørlige sentrale Shaanxi-provinsen. Xi'an markerer den østlige enden av Silkeveien. Byen er mest kjent for det 2200 år gamle gravvokteranlegget nær keiser Qin Shi Huangdis grav, med flere tusen terracotta-soldater, noen kilometer utenfor bykjernen.

Forsteinntrykket vaart av byen var at den var folksom, graa og forurensa. I kjent kinesisk stil maatte vi dytte oss ut av togstasjonen. Vi ankom byen ganske tidlig (rundt kl 07.00), saa vi trodde det var taake som laa over byen. Det var det ikke.

Vi dro til en kinesisk familie naer Terracotta-museet for aa spise lunsj. Det var iskaldt inne i huset, de hadde ingen varme paa. Alle var pakket inn i yttertoy(bortsettfra James) og vi skjonner ikke hvordan de orker aa bo saann! Men, then again, om sommeren er det kokvarmt.

Terracotta-warriors and the horses museum
Terracottakrigerne var laget for aa beskytte den forste keiseren i etterlivet. Saa langt har man gravd ut og satt sammen to tusen krigere, men ifolge ulike skrifter tror man det totale antall er seks tusen Terracotta-krigere i alt. De omkring syv tusen 'skilled workers'/arbeiderne ble satt til aa forme statuer som skulle likne soldatene til keiseren. Men det var et problem. Siden den generelle oppfatningen i Kina var at dersom noen avbilder ansiktet ditt forsvinner sjelen din inn i bildet, var det ingen av soldatene som ville stille opp. Saa da bestemte keiseren at arbeiderne skulle ta hverandres ansikter paa soldatenes kropper. (Arbeiderne ble jo selvsagt drept etter fullfort arbeid allikevel, saa det spilte ikke saa stor rolle) De fleste i haeren til keiseren var fra Tibet paa grunn av kroppstorrelse og styrke, men innimellom rekkene av krigere ser man smaa barneaktige figurer. Det er kinesere.
Krigerne er i et av tre tusen forkamre til mausoleet til keiseren. De har enda ikke funnet keiserens siste hvilested, sier de, men folk har i hvert fall dodd i jakten. De har funnet kvikksolv-sjoer mellom jordlag som dekker kamre.

Etter den store paakjenningen, fortsatt syke, dro vi tilbake til hotellet og sov et par timer foor vi skulle mote til middag klokken syv. Paa menyen stod 'Dumplings', dampede rispannekaker/bolle-lignende greier med diverse fyll. Pork, pork and vegetables, pork and chili, pork and beef osvosv. Altsaa svinekjott.
Skulle vaere fisk, diverse sjomat og kylling, men alt smakte likt. Dumplings er godt i smaa mengder, helst stekt, men naar du faar fat etter fat etter fat blir det litt masse. Ikke mer dumplings paa en stund, med andre ord. Selv om Sarah ser ganske fornoyd ut her.


Dag nummer 2, altsaa 1.februar

Da vi kjorte til hotellet forste dagen saa vi en park der folk gjorde Tai Chi, altsaa klokken 7 om morgenen. Dette ville vi vaere med paa, saa vi stod opp klokken seks, gjorde oss klare og gikk til parken. Forst fant vi ingen som gjorde Tai Chi, men vi ble med paa fellesdans. Folte oss litt dumme der vi gikk rundt og veivet med armene, i skikkelig kinesisk stil, men plutselig ble vi bedt opp til dans. Mer noyaktig ble Sarah bedt opp til dans av en av de gamle damene, mens Trude danset litt smaaflaut alene. Etter en liten stund bad Sarahs dansepartner en av de gamle mennene om aa be opp den stakkars Trude til dans, og dans ble det! Han luktet gammel og hadde ingen tenner, men det var dans! Da sangen var ferdig hang vi oss med paa en dansegruppe med eldre damer.De danset moderne 'popdans' og vi provde a henge med saa godt vi kunne. Etter totalt en halvtime saa vi en Tai Chi-gruppe paa andre siden av parken. Oppromte og fnisende gav vi oss avsted og folte energien stromme gjennom oss paa ekte kinesisk vis. Eller no. Goy var det ihvertfall!

Etter lunsj bestemte vi oss for aa leie sykler og sykle paa bymuren som strekker seg rundt sentrum av Xi'an.Byggingen av den forste muren startet i 194 for vaar tidsregning og varte i fire aar. Den eksisterende muren ble bygd under Ming-dynastiet i 1370, og er mye mindre enn den opprinnelige. Vi syklet hele muren rundt, som er 13.7 km lang.
Selv paa muren er vi populaere.
Det er mye dekorasjoner generelt i Kina pga kinesisk nyttar, som er 14.februar, og muren var intet unntak.

For ferden gikk videre dro vi innom en skole for mentalt tilbakestaende. Der lekte vi stolleken, fugledansen og feira bursdagen (og sang paa kinesisk) til en av elevene.

Saa var det atter en gang nattog, denne gangen var destinasjonen Suzhou, en liten by med bare 6 millioner innbyggere(!). Her besokte vi silkefabrikken, og fikk se hvordan silken oppstar, fra larvestadiet til silkebluse/slips.
Det er et utrolig stort marked med falske silkeprodukter i Kina. Hvor enn du gaar blir du tilbudt silkeskjerf som er 100% silke(gjerne skrevet med sprittusj paa et pappark) til alt fra 20 til 100 yuan, som tilsvarer det samme i kroner. Silke i Kina er en del billigere enn i Norge, men saa billig er det ikke. Da er det fake.

Etter besoket(og den skamlose shoppingen) paa silkefabrikken dro vi til en nydelig orientalsk hage. Master of Nets garden heter den, skapt av Shi Zhengzhi for mer enn 800 ar siden. Han var inspirert av det enkle og ensomme livet til en kinesisk fisker gjenfortalt i filosofiske skrifter. Den 5,400 m² store hagen regnes som en av de smaa hagene i Kina, og det sier litt. Hagen er paa UNESCO verdensarv-liste, og er helt nydelig. Marcia sier at hagen er litt kjedelig om vinteren, men det var helt klart verdt et besok allikevel."My, my own, my prrrrecious!" Litt toys og tull maa til! Dette skiltet saa vi ikke for etterpaa.. hehehe..

Vi lider fremdeles av forkjolelse/feber/tett nese, og har derfor gaatt til innkjop av nesespray. Kinesisk nesespray er IKKE som norsk. Det svir, lukter vondt og fungerer rett og slett ikke. Men det var billig da!



Turen gikk saa videre til Shanghai, 3.februar. Hit tok vi et hurtigtog, og det tok ca 40 min fra Suzhou. Shanghai er ikke som de andre byene vi har besokt. Turismen og vesten preger byen, og skyskrapere hoye som himmelen moter oss hvor enn vi gar.
Nar natten faller paa tennes neonskiltene, og det foles uvirkelig aa gaa i gatene.

De siste dagene i Shanghai brukte vi paa aa skrive postkort, vaske klaer(for haand i vasken), dra paa marked og kose oss skikkelig. Vi sa ha det til James, Sarah og Marcia fredag etter frokost, og avtalte aa mote australierne i Sydney.

Neste dag handlet bare om aa komme oss til flyplassen. Vi var tidlig ute, og alt stod paa stell(lest dette for?). Da vi skulle sjekke inn til Guangzhou og videre til Ho Chi Minh City, Vietnam, skjonte ikke personalet noe. Vi hadde nemlig ikke visum til Vietnam, og tydeligvis ikke god nok dokumentasjon paa hvor vi skulle bo i Vietnam. Nummer 1: Nordmenn trenger ikke visum for aa dra paa ferie til Vietnam. Nummer 2: Vi hadde et verifiserende dokument der det stod klart og tydelig hvor vi skulle bo og hvilket reiseselskap vi skulle reise med. Dumme, dumme folk. Ikke kan de engelsk, og ikke har de kunnskap om ting som angaar jobben deres. En sulten Trude fikk til slutt nok og kjefta de huden full da de 'snille som de var' ville slippe oss igjennom for denne gangen, men at vi maatte passe paa til neste gang. VI HAR ALT VI TRENGER, VI ER NORSKE!! Flyet var en time forsinket, noe som forte til at vi nesten mistet flyet til Vietnam. Vi maatte nemlig gjennom tre sikkerhetskontroller, passkontroll, visumkontroll osv osv. Vaar oppfatning var at vi skulle gaa rett til gaten, sakalt transfer, men den gang ei. Det var varmt og klamt, og vi maatte lope gjennom den ikke sa godt oppmerka flyplassen for vi kom fram. Da oppdaga vi at flyet til Vietnam var forsinket det ogsaa. Jaja, saann gaar det.

Ankomst 23.15 lokal tid, temperatur 30 grader og klamt, og en haerskare av folk utenfor flyplassen som ga oss den velkomsten vi fortjente! Oh yeah, Vietnam, beware!

Saa det saa! (Les: Chinglish)