torsdag 25. februar 2010

Kambodsja

Phnom Penh 9.februar.

Busstur fra Vietnam; reiste 7.30, fremme 15.30. Slitne!

For aaa bli bedre kjent med byen hadde Dara arrangert en cyclotur.

Cyclo er en stiftelse for hjemlose, syke og fattige, hjelper de og setter de ut i arbeid. Den tok ca en time, og siste stoppested var en bar der vi tok noen ol(50 cent per halvliter) for vi gikk videre for a spise. Spiste paa en lokal restaurant som hadde tilknytning til et barnehjem. Eieren hjelper gatebarn, slik at de kan faa seg en jobb, ta vare paa seg selv, og rett og slett et bedre liv.
Kambodsja.

Saa reiste vi og de australske jentene(og Steven) tilbake til baren der vi var for middag.

Snacks! Nam!

Vi var ganske slitne og trotte, saa vi dro hjem etter en liten stund. Dagen etter folte vi oss fantastisk da vi stod opp 06.15 for aa ta oss en liten joggetur. Trude, Sarah og Dara.

Etter frokost dro vi til Toul Sleng Prison, som var fengsel/torturkamre for 30 ar siden.
Historien bak er Pol Pot, en veldig hoyt utdannet kambodianer, som var en veldig stor tilhenger av maoismen etter et lengre opphold i Kina. Da han kom til makta i 1975(isj) ville han endre samfunnet. Han mente at alt skulle vare likt for alle, og for a oppna dette, ville han fjerne alle utdannede personer. Dette foregikk like etter Vietnam-krigen, der USA blanda den svaere feite raeva si i saker som ikke angikk dem, saa Pol Pot utnyttet dettee paa det groveste. Han sendte ut en melding til folket at amerikanerne var paa vei med bombefly. Alle matte flykte fra alt de eide, og gaa til fots ut av byen. Utenfor ventet soldatene til Pol Pot og skjot vilkarlig. Resten ble tatt til fangenskap. Grunnen til at noen ble fanget var at de var hoyt utdannet. De trengte opplysninger om andre hoyt utdannede, samt familien deres. Maten de fikk informasjonen paa var ved aa torturere fangene i flere maneder, opp til flere timer fire ganger daglig.

Her bodde fangene.
De med hoyest utdannelse var de som fikk gjennomgaa mest. Metodene de brukte var elektrosjokk, vann; nesten-drukning gang paa gang, henge de etter armene bak paa ryggen til de svimte av, deretter dyppe de opp ned i en lutblanding(som ogsa inneholdt avforing og blod) for a fa de til a vakne igjen.
Torturering av barn var ogsa vanlig.

Pol Pot ville at alt skulle dokumenteres, slik at han visste at det ble gjort som han ville. Bildene av fangene henger i fengselet, portrettfoto av alle, men ogsa bilder av enkelte for, under og etter tortur. Da de hadde fatt alle opplysningene de ville ha, tok de med fangene ut til det vi na refererer til som "Killing Fields" for a henrette de.Beinrester i bakken.
Barna ble henrettet for foreldrene ved a enten bli slatt inn i et tre dekorert med nagler og spiker, eller a bli kastet opp i lufta.

Ettersom kuler var altfor kostbart brukte til heller gjenstander som spade, kniv og vaier. Noen av ofrene ble halshugd. Dette for a dokumentere at de var blitt drept.

Under Pol Pots redselsregime ble befolkningen halvert fra rundt 7 millioner til 3.5 millioner. Ingen andre land hjalp Khmer-folket under den toffe tiden pga det som hadde skjedd i Vietnam, og ingen hadde nytte av a hjelpe de uansett. Pol Pot satt i FN frem til 1990, ti ar etter det grufulle hadde tatt slutt. Han dode av naturlige arsaker i jungelen for han ble domt. Til tross den forferdelige fortida er Khmer-folket lykkelige over a vaere til, selv om alle har tilknytning til massemordene som skjedde for bare tretti ar siden. Kambodsjas befolkning er naa paa 16 millioner.

Siem Reap(Thai defeated) 11.februar.

Vi tok fly fra Phnom Penh til Siem Reap, og fikk den gledelige overraskelsen i form av et basseng i skyggen som ventet paa oss ved hotellet. Etter litt avslapning hadde vi fellesmiddag med tradisjonell dans til maten.
Sarah reiste paa nattmarked, Trude reiste hjem pga migrene.

Angkor Wat 12. og 13.februar.Gjengen.

Stod opp 04.30(!) for a faa med oss soloppgangen over Angkor Wat.


Hadde en veldig fin dag i templene, sa aper og lekte Tomb Raider(les: Angelina Jolie).

Poserer villig for kamera!







Saa solen gikk ned over Angkor Tom for vi dro tilbake til hotellet.

Fantastisk utsikt pa toppen der vi fikk oversikt over hele jungelen.

Dagen etter dro vi tilbake til Angkor for enda mer tempelutforskning.






Liten gutt med velkjent t-skjorte! Mange barn som provde aa selge oss souvenirer.

Det var under et av Tomb Raider-stuntene det fatale skjer. Trude tryner og sklir paa magen nedover en bakke, og skraper opp venstre bein og hoyre arm pluss hendene.


Blodige Trude faar assistanse av onkel Tom og Nurse Abigail, og Sarah forsyner de med det de trenger. Jod er en bra ting, og vi ble alle enige om at oransje kler Trude.
Blaamerke paa storrelse med Kina.
Blaamerke paa storrelse med Russland. Trude kunne ikke ligge paa venstre side paa en maaned, og ankelen gjor fremdeles vondt dersom man legger press paa den(6 uker etter). Saa barn; ikke gjor dette hjemme!

Etter Angkor drar vi paa en entimes baattur, og ser et baatsamfunn som har alt fra sykehus til lekeplass og kirke midt ute paa innsjoen. Det er stor forskjell paa vannstanden i torketid og regntid; 12-15 meter.



Noen som koser seg med kjaeledyret sitt..

Etter baatturen gikk vi hjem fra byen, ca 30 minutter. Sarah var daarlig og la seg til aa sove kl 18. Trude var ikke helt fin i fletta ho heller, gul og blaa(egentlig lilla og bla), og oppskrapet, saa ho ble hjemme og tittet paa Animal Planet. Hadde en fantastisk middag med cola, peanotter og kjeks. Sarah sov hele kvelden gjennom, helt til neste morgen kl 6, da vi stod opp for a pakke. Tok minibuss til Thai-grensa, og senkede hvite minivans med sotede ruter inn til Bangkok. Dara hjalp oss med a fa billetter til Koh Tao. Sa var det klart for avskjedsmiddag.





Litt trist a ta avskjed med den koselige gjengen, men naa vender vi nesen mot sol og sandstrender.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar